Vi vet alle at emballasjematerialer etter trykk har ulik grad av lukt, avhengig av sammensetningen av blekket og trykkmetoden.
Først og fremst bør det bemerkes at det ikke legges vekt på hvordan lukten er, men på hvordan emballasjen som dannes etter trykking påvirker innholdet i innholdet.
Innholdet av gjenværende løsemidler og annen lukt på trykte pakker kan bestemmes objektivt ved GC-analyse.
Ved gasskromatografi kan selv små mengder gass detekteres ved å passere gjennom en separasjonskolonne og måles med en detektor.
Flammeioniseringsdetektoren (FID) er hoveddeteksjonsverktøyet. Detektoren er koblet til en PC for å registrere tiden og mengden gass som forlater separasjonskolonnen.
De frie monomerene kan identifiseres ved sammenligning med kjent væskekromatografi.
I mellomtiden kan innholdet av hver fri monomer oppnås ved å måle det registrerte topparealet og sammenligne det med det kjente volumet.
Når man undersøker tilfellet med ukjente monomerer i brettede kartonger, brukes vanligvis gasskromatografi i forbindelse med massemetoden (MS) for å identifisere de ukjente monomerene ved massespektrometri.
Ved gasskromatografi brukes headspace-analysemetoden vanligvis til å analysere en foldet kartong, den målte prøven plasseres i et prøveglass og varmes opp for å fordampe den analyserte monomeren og gå inn i headspace, etterfulgt av den samme testprosessen beskrevet tidligere.
Innleggstid: 12-apr-2023