GC er mye brukt i produksjon av emballasjematerialer for dyptrykk.

Vi vet alle at emballasjematerialer har ulik grad av lukt etter trykking, avhengig av blekksammensetningen og trykkmetoden.

Først og fremst bør det bemerkes at vekten ikke ligger på hvordan lukten er, men på hvordan emballasjen som dannes etter trykking påvirker innholdet.

Innholdet av gjenværende løsemidler og annen lukt på trykte emballasjer kan bestemmes objektivt ved GC-analyse.

I gasskromatografi kan selv små mengder gass detekteres ved å passere gjennom en separasjonskolonne og måles av en detektor.

Flammeioniseringsdetektoren (FID) er hoveddeteksjonsverktøyet. Detektoren er koblet til en PC for å registrere tiden og mengden gass som forlater separasjonskolonnen.

De frie monomerene kan identifiseres ved sammenligning med kjent væskekromatografi.

I mellomtiden kan innholdet av hver fri monomer oppnås ved å måle det registrerte topparealet og sammenligne det med det kjente volumet.

Når man undersøker tilfeller med ukjente monomerer i brettede kartonger, brukes gasskromatografi vanligvis i forbindelse med massemetoden (MS) for å identifisere de ukjente monomerene ved hjelp av massespektrometri.

I gasskromatografi brukes vanligvis headspace-analysemetoden til å analysere en brettet kartong. Den målte prøven plasseres i et prøveglass og varmes opp for å fordampe den analyserte monomeren og komme inn i headspace-et, etterfulgt av den samme testprosessen som beskrevet tidligere.